close-pop-up.svg
Med enorme antenner kartlegger geodetisk jordobservatorium jordens plass i verdensrommet.
Byggeprosjekt
Kartverket
Byggeår
2014-2016
Utførende
Veidekke Arctic

Kartverkets t-formede bygg ligger på Brandalpynten, like utenfor en av verdens nordligste bosetninger, Ny-Ålesund på Svalbard. Isbjørner labber rundt i et billedskjønt område med mye vær. Golfstrømmen gjør at temperaturene ikke er så bitende kalde som du kanskje skulle tro. Men vind, permafrost og et helt ekstremt krav til nøyaktighet krevde full konsentrasjon fra alle involverte.

Måler havnivå med én millimeters nøyaktighet

– Den nye stasjonen blir bygget fordi den gamle antennen vår er på slutten av levetiden. Vi er med i det internasjonale VLBI-nettverket. VLBI står for «Very Long Baseline Interferometri», og er en svært nøyaktig metode for å måle avstander. Våre tall må være nøyaktige og pålitelige, forteller fagansvarlig for VLBI hos Kartverket, Leif Morten Tangen.

solid_fundament_weber_moertel_geodetisk_jordobservatorium.jpg
VLBI1, den første av de store antennene, heises på plass på prefabrikkerte betongelementer. Foto: Martin Øen/Veidekke Arctic.

VLBI-nettverket tar sikte på å kunne måle avstander med én millimeters nøyaktighet, kun med en usikkerhet på maks 0,1 millimeter årlig. Teknologien involverer såkalte kvasarer – aktive galakser langt ute i verdensrommet. Faktisk så mye som mellom 3 og 13 milliarder lysår borte. Med utgangspunkt i disse og tilsvarende målinger fra andre VLBI-stasjoner, måler Kartverket kontinentenes bevegelser, jordklodens plass i verdensrommet og havnivået. Det kommer godt med i vår tid med klimaendringer, der klima- og miljøovervåkning er helt nødvendig for å ta gode avgjørelser. Observatoriet gir også mer nøyaktige data for bruk i ny teknologi, for eksempel for å sikre mest mulig nøyaktige GPS-koordinater.

– Når man leverer så nøyaktige posisjoner må utstyret være perfekt kalibrert. Dette er helt bortkastet hvis antennene beveger seg. Derfor er fundamentenes stabilitetskrav veldig store, sier Tangen.

Fjellstøtt fundament

Den eneste måten å få en tilfredsstillende fundamentsåle i et landskap der grunnen flytter seg på grunn av smeltende permafrost, er å støpe direkte på fjell. Siden bergmassene på Svalbard generelt er yngre og svakere enn massene på fastlands-Norge, måtte de gjennom flere lag med forvitret og oppsprukket stein før de møtte solid grunn. Heldigvis traff entreprenør Veidekke Arctic fine, avrundende svaberg av kompakt og friskt fjell.

– Fundamentsålen var noe av det viktigste i dette prosjektet, så vi var påpasselige med varme i forskalingen og i området vi skulle støpe på. Herdetiltak var også viktig. Støpen var tildekket i flere dager og vi fyrte med dieselvarmer, forteller Martin Øen, som var anleggsleder og prosjekteringsleder hos Veidekke Arctic da prosjektet pågikk.

solid_fundament_weber_betong _maaleutstyr.jpg
Tallerkenen til antenne nummer to, VLBI2, senkes ned på fjellstøtt fundament. Foto: Martin Øen/Veidekke Arctic.

Selve stasjonsbygningen og de andre massivtrebyggene, står på 125 stålpeler borret godt ned i tundraen og fjellet under. Etter boring ble det fylt varmt vann i borehullene for å få telen til å sette seg rundt pelene. De fleste byggene på Svalbard er fundamentert på peler.

Frostsikre produkter fra Weber

Alt av utstyr ble enten fraktet med båt til Svalbard, eller lånt. Pumpebiler for betong, som vanligvis ville blitt brukt på et slikt prosjekt, ble derfor ikke benyttet. Og det finnes kun én leverandør med et godt alternativ til egne pumpebiler.

solid_fundament_weber_geodetisk_jordobervatorium.jpg
Sjelden har «big bags» med tørrbetong fra Weber blitt blandet i vakrere omgivelser. Foto: Martin Øen/Veidekke Arctic.

– Vi har levert Tørrbetong Grov i storsekker med en spesiallaget resept for dette prosjektet. Dette er brukt i fundamentsålen under antennene. Vi leverte også EXM 741 ekspanderende fugemørtel for forankring av stålkjernene, forteller Tarjei O. Høgetveit, salgssjef gulv og spesialmørtel hos Weber Norge.

Tilpasset fuglelivet

Jordobservatoriets beliggenhet ble nøye kalkulert av Kartverket. Instrumentene trenger optimal plassering i tillegg til fast fjell å støpe fundamentet på. Når de fant det rette stedet, viste det seg at tomta var opptatt. Den var bebodd av fugler. Tyvjo, vadere, smålom, ærfugl og hvitkinngås.

– Siden tomta lå midt i et verneområde, stilte Sysselmannen strenge krav til bygget. Blant annet er korridorene laget for å ikke forstyrre fuglene, forteller Ingvild Sæbu Vatn, partner i LPO arkitekter AS.

Korridorene forbinder stasjonsbygningen med antennene. De er altså ikke laget for å beskytte de ansatte. Stasjonen er stort sett ubemannet, men er i likhet med resten av stasjonen funksjonelt utformet for et liv blant rikt dyreliv i vind og snø.

– Stasjonsbygningen er løftet én meter over terrenget. Dermed fokker ikke snøen seg, den kan føyke fritt på undersiden. Undersiden er formet som en trakt og leder vinden ned mot bakken. Det bidrar til å kjøle ned bakken og bevare permafrosten, forklarer Vatn.

Dermed er forholdene lagt til rette for at både Kartverkets Geodetiske Jordobservatorium og fuglene får et langt og godt liv i Ny-Ålesund.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt: